Header



Brev til Statsråd Trond Giske

4/8-2008
Oslo, 6.04.08

Til Statsråd Trond Giske,

I striden mellom Nasjonalmuseets ledelse og de ansatte, vil jeg minne Statsråden om følgende:

Denne striden dreier seg også om Nasjonalmuseets håndtering gjennom 15 år av vår store internasjonale kunstner Aksel Waldemar Johannessen (1880-1922), likeledes museets kritikkverdige, tildels lovstridige angrep på kunstneren, såvel som på mitt arbeid. Jeg henviser derfor til mitt brev av 23.07.07 til Statssministeren og til Dem, et brev som førte til store oppslag i landets aviser. (Vedlegges).

Allis Helleland har, som første i Nasjonalmuseet, forstått hvilken skandale denne saken har vært. Dette er også en grunn til ønsket fra de ansatte om å få henne fjernet. Her er det mange vikarierende motiver.

Norske kunsthistorikere har (med unntakelse av professor Øivind Storm Bjerke) vist sin inkompetanse i denne saken og vil neppe komme til å korrigere seg selv. I tillegg har de avslørt sin sanne natur ved å forfølge meg og Aksel Waldemar Johannessen, en død kunstner, over hele verden. Utstillingsprosjekter støttet av Utenriksdepartementet, er påført alvorlige tap, men først og fremst har vårt land tapt ansikt. Jeg vedlegger intervjuet med Jahn Otto Johansen i Aftenposten 4.08.07. Sterkere og mer direkte kan det ikke sies.

Takket være 2 personer har jeg fått et lite pusterom i denne forfølgelsen. Statsminister Jens Soltenberg kom til utstillingen av Aksel Waldemar Johannessen i Arnulf Øverlands galleri i Kristiansund 17.08.07 og sa blant annet; sitat: "Jeg kan love deg Haakon Mehren, at denne kunstneren skal Den norske arbeiderrbevegelse ta godt vare på". Allis Helleland åpnet utstillingen i Oslo hos Blomqvist 18.09.07. Det var en meget sterk markering i forhold til museets tidligere opptreden. Hun har i tillegg uttrykt ønske om bilder til Nasjonalmuseet.

Skulle Allis Helleland bli presset ut av Nasjonalmuseet blir min eneste utvei å søke tilflukt til utenlandske museer som har engasjert seg for maleren Aksel Waldemar Johannessen. Hennes avgang vil derfor kunne bli et stort tap for vår kulturhistorie. I tillegg til hans virke som maler, vil jeg minne om hans store innsats for vår bunadstradisjon, for Det Norske Teatret, vennnskapet med Garborgs, Kristofer Uppdal og andre personer i den "nasjonale rørsla". Aksel Waldemar Johannessens posisjon i vår historie er idag dypt forankret i vanlige menneskers bevisstthet: maleren som skildret arbeidernes og de fattiges kår.

Det har vært antydet at Kulturdepartementet ønsker større innnflytelse i Nasjonalmuseets styre. Det hilser jeg velkommen. Selv vil min familie og jeg aldri godta en avtale med museet angående Aksel Waldemar Johannessen uten at Regjeringen er part i saken. Jeg håper derfor striden i Nasjonalmuseet bilegges, og at vi får beholde en sterk direktør som har vist evne til å rydde opp.

Med vennlig hilsen
Haakon Mehren